Jeg har blitt bedt om å skrive en kort fremstilling av hva et medlemsskap i Comunita innebærer, så her kommer det:

Comunita er et lite firma startet av Haakon Gellein og Espen Andersen. Vi driver nå to ledernettverk med 16-17 medlemmer hver, kalt Strategisk Forretningsutvikling (SFU) og Operativ Forretningsutvikling (OFU).

Gruppene er nokså like, men SFU har i større grad medlemmer som er innen relativt store, norske selskaper, med ansvar for forretningsutvikling og – prosesser, mens OFU i større grad er preget av medlemmer med mer direkte ansvar for forretningsutvikling. Titlene varierer fra CEO til forretningsutvikler, men typisk er at man har egne budsjetter, personal- og resultatansvar, og et ansvar for å utvikle forretningen ut fra endringer i kundesammensetning, strategi og/eller teknologi.

Bedriftsmedlemmer inkluderer kjente navn som DNB, Kongsberg-gruppen, DNV, Telenor, Norsk Tipping, Siemens, Statnett, Nye Veier, NAF, Tomra, DNV, Computas og Vingmed, men også oppstart- og oppskaleringsbedrifter, samt noen organisasjoner. Gruppene er organisert slik at konkurrerende bedrifter ikke er på samme gruppe, og medlemskap krever godkjenning av de eksisterende medlemmene. Og noen har vært medlemmer lenge – i begge gruppene er det nå folk som kommer til å feire tiårsjubileum til neste år.

Gruppene møtes i halvdagsmøter fem ganger i året, typisk i lokalene til en av medlemmene. (I tillegg har vi en sosial samling, et hageselskap, i juni.) I møtene drøfter man felles utfordringer, både uformelt og ved at et av medlemmene (som regel verten) legger frem en konkret utfordring – et case – som systematisk drøftes av de andre. Hensikten er å hjelpe hverandre med å løse problemer, samtidig som man lærer fra andre bedrifter av hvordan de har løst sine problemer. Enkelte møter handler om hvordan man skal forholde seg til utfordringer som treffer alle medlemmene, som IT-sikkerhet, AI, geopolitiske endringer, eller (under pandemien) hvordan sette policy for fjern- og hjemmearbeid.

Av temaer vi har hatt de siste årene, kan nevnes:

• hvordan endre prosjektstyringsmodell for en stor bedrift hvis investeringsbudsjett mangedobles i løpet av en femårsperiode?
• hvordan endre en liten teknisk bedrifts fokus fra produkt til kunde?
• hvordan velge en vekststrategi for en bedrift som går fra oppstartsfase til skalering?
• hva vil det si å være datadrevet – og hvordan skal man organisere for det?
• hvordan ta i bruk generativ AI på en systematisk måte?
• hvordan balansere kostnader og innovasjon når bedriften vokser?
• hvordan håndtere stort rekrutterings- og skaleringsbehov som et resultat av geopolitiske endringer?

Selve møteprosessen er utførlig beskrevet her.

Resultater

Det er vanskelig å vise til konkrete resultater av diskusjoner i alle sammenhenger, men her er noen eksempler på ting som har skjedd som et direkte resultat av disse nettverkene

• et medlem – et firma som solgte visse typer kvalitetskontroll til en prosessbedrift – hadde en situasjon der deres største kunde hadde bestemt seg for å gjøre dette selv i stedet for å kjøpe tjenesten. Gruppen diskuterte hva medlemmet skulle gjøre, foreslo endel konkrete endringer i tilbudet – og medlemmet kunne neste å melde at omsetningen på denne kunden hadde økt med mer enn 50% selv om de nå gjorde grunntjenesten selv
• et medlem – fra en større infrastrukturleverandør – gikk sammen med et annet medlem – fra en kunnskapsbedrift – og begynte å diskutere hvordan man kunne lage en digital tvilling av infrastrukturen. De satt sammen på noen av møtene og lekte med ulike verktøy og datasett. Ut fra dette ble det etablert en digital tvilling som brukes av hele bedriften, en plattform som gjør den bransjeledende og i stand til å vedlikeholde og utvikle infrastrukturen betraktelig enklere og billigere enn konkurrentene
• en rekke av møtene (noe noen av blogginnleggene her reflekterer) har vært viet bedrifter i en skaleringsfase, der forretningsutviklere og ledere har kunne snakke med de andre medlemmene som rådgivere som gir et eksternt perspektiv på hva firmaet egentlig tilbyr, og hvordan markedsbudskap, prismodeller og tjenestekataloger kan endres til bedre å reflektere hva kundene egentlig vil ha
• en større industriell bedrift med behov for stor brukte gruppen til å utforme sin rekrutteringsstrategi i et marked preget av stor konkurranse om smarte hoder og kompliserte ansettelseskriterier
• et medlem brukte gruppen til å diskutere utfordringer med en vanskelig internasjonal eiersituasjon som hindret omstilling og utvikling
• enkeltmedlemmer som har vært i en jobbskiftesituasjon har fått hjelp med kontaktnettverk og personlige strategivalg, både i møtene og medlemmene i mellom

Selv om vi har noen møter med generelle temaer av interesse – hvordan ta i bruk AI, for eksempel, eller hvordan utforme en hjemme-versus-kontor policy under og etter pandemien – fungerer møtene, i alle fall etter min mening, best når vi setter et problem under debatt og forsøker å hjelpe den personen det gjelder å ta gode valg og gjøre en god jobb.

Og det er i vanskelige situasjoner det er viktig å ha folk som vil hjelpe hverandre. Det er det vi tilbyr – og det man får tilbake er erfaringer med andres situasjoner som man kan ta i bruk selv.

Hvis dette høres interessant ut – ta kontakt med Espen eller Haakon for en uforpliktende prat!