(Notater fra arrangement på Arendalsuka. ADVARSEL: Dette er liveblogging, masse feil og hull…)

Vel, det blir ikke mer relevant enn denne tittelen, så nå er jeg spent. DNB inviterer til toppledersamtale med Kjerstin Braathen (DNB), Christian Printzell Halvorsen (Vend), Theodor Vendring (McKinsey), Hans Christian Holte (KI Norge) og Marie Mostad (Startuplab). Ordstyrer er Ulrik Hallen fra DNB.

Kjerstin innleder: Tror dette vil ha en revolusjonerende effekt på mange bransjer, risikoen ved ikke å gjøre noe er større enn ikke å gjøre det – men det betyr ikke at det ikke er en boble. Teknologien vil jo bestå. Vi har blitt veldig operative, cases i nesten hvert ledermøte, må gjøre raskere beslutninger, bruke rimelige modeller. Jeg bruker mesteparten av den tiden jeg klarer å frigjøre på AI, ting endrer seg hele tiden, løpende diskusjon. Mitt ansvar er å sette dette på agendaen og sette mål – ambisjoner før verktøy. Identifisere flaggskipsprosjekter, heller sterkere toppstyring enn svakere.

Theodor Vendring: De selskapene som lykkes (skaper verdi) ca 10-15%, de har valgt seg ut områder som de satser på, og hvor de ser prosesser ende-til-ende, setter også tydelige og store mål. Det andre er å tenke på det ikke som bare teknologitransisjon, men investere i endringsledelse og prosessutveksling.

Christian: Vi jobber på tre nivåer: Vi er digitale, bygger AI-kompetanse for alle. Så bruker vi KI inn i produktutviklingsprosjektene og produktene. Det tredje nivået er nye produkter og tjenester basert på AI.

Hans Christian: Regjeringen har som mål at 80% av virksomheten skal ta i bruk AI innen et visste tidspunkt, men vi må jo definere “tatt i bruk” som reell verdiskapning, ikke bare produktivitetsøkning for den enkelte. Det viktigste for KI Norge er å ta ned usikkerheten, få frem at det er en unnlatelsessynd å ikke utforske AI, samtidig som jeg kjente på usikkerheten selv, inkludert digital forestillingsevne. Fremdeles mange toppledere som lar teknologiavdelingen drive dette.

Marie: Startupselskaper har fordeler, de som har AI som utgangspunkt bygger med mindre team, itererer raskere og trenger mindre kapital. Når vi kommer inn har de kommet lenger enn når de kommer til oss. Men dette har lagt mer trykk på kapitalbehovet for skalering. Demokratisering av verktøykassen men ikke skaleringen.

Christian: Alltid vanskelig når man har noe å forsvare. Schibsted er et av de beste eksemplene som faktisk klarte det. Må våge å utfordre oss selv. Brorparten av ressursene vi bruker på KI er i eksisterende prosesser, men vi har også disruptive aktiviteter, interne startups.

Kjerstin: Ser ikke for meg at vi noen gang skal drive en virksomhet uten mennesker, men prosesser, fysisk tilstedeværelse og annet kommer til å endre seg. Å sette mål på personlig bruk er ikke viktig. Endring er vanskelig, jeg er en del av den barrieren, vi må lære å bevege oss raskere. Verdi kan også tas ut i kundeopplevelse. Bruker mye tid på å få et felles bilde av hvor fort endrer seg. Vi ruller ut ting nå der de som lager det ser at når de er ferdige, er jobben deres borte – og det må vi snakke om! De ansatte må oppleve at vi investerer i dem, selv om de skal gjøre noe anent, men vi må også ha en tydelig kravspek – at hvis du ikke er interessert , så får du ikke lov å sitte på sidelinjen. Vi er i et race, og det er viktig at vi har en norsk finansinstitusjon å tilby i fremtiden også.

Christian: Jeg er gammel utvikler, jobber med dette selv, signaleffekten av det er viktig i organisasjonen.

Theodor: Dette vil kreve mer ledelse, ikke mindre, fremover. McKinsey har gått gjennom alle mulige aktiviteter, finner at for det meste kreves en samhandling mellom teknologi og mennesker. Agenter kan gjøre mye, men det meste handler om hybride løsninger.

Marie: Stockholm som AI-hub, andre har meldt seg på, hva med Norge? Vi har godt utgangspunkt som digitalt samfunn, høy digitaliseringsgrad, men vi bruker omtrent halvparten av AI-budsjettet på produktivitetsverktøy etc. , men ligger langt bak USA når det gjelder å skape nye selskaper og nye inntekststrømmer. Stockholm har en god rollemodell i London, og har klart å tiltrekke seg kapital og kompetanse. Vi trenger en visjon om Norge som eksportør av AI, ikke bare forbruker.

Hans Christian: Avhengighet viktig, og vanskelig å skape. Men Nasjonalbiblioteket lanserte Borealis som nasjonal språkmodell i går, og det er interessant å se hva det kan bety for norsk AI fremover. Vi må finne ut hva som bør løses på hvilket nivå – norsk, nordisk og europeisk. Hva gjelder virksomhetene selv, så hjelper det ikke hvis topplederen er på bærtur, da sykler man uansett hvor godt det nasjonale rammeverket er.

Det virker som de andre drar fra, USA og Kina, hva kan myndighetene gjøre?

Kjerstin: Vi må knekke det ned, nyansere. Det finnes ingen vei til komplett uavhengighet. For Europas del handler det om energi, til å begynne med. Europa er verdens største marked, det er økt interesse for open source modeller fra Kina. Min vurdering er at det er nok konkurranse der til at forhandlingsmakten til de store aktørene kanskje ikke er så stor som jeg trodde for litt siden. Finnes initiativer som er lokalisert til Europa og kan stå for seg selv. Vi har dialoger med de store aktørene fordi vi er tidlig ute digitalt, og dermed får adgang.

Theodor: Adopsjon er ikke verdirealisering, norske selskaper generelt bør øke ambisjonen av hva AI kan levere av verdi. Ledere, spesielt i USA men også i Europa, har mer direkte incentiver for å satse. Norge har ligget langt fremme, men dette krever toppledere som stikker hodet frem og fokuserer på å skape verdi. Gode muligheter for å ta igjen forspranget.

Marie: Ikke noe i veien med ambisjonsnivået til norske gründere, mer potensiale enn noensinne. Oppstart ikke noe problem, skalering og kapital er det vanskelige. Kjempehull i skaleringskapital.

Hans Christian (på spørsmål om Elon Musk og at arbeid blir frivillig, tenker vi for snevert). Tja… Veldig store spørsmål som virvles opp, nasjonal sikkerhet, agenter ute av kontroll. På den annen side, hva bør du bruke tiden din på, det ligger en markedsføringskomponent i denne diskusjonen enn. Men dette er samfunnsomveltende. Norsk offentlighet er ikke klare, mye av næringslivet heller ikke. Det handler om fart og om ikke å skusle bort tilliten vår.