(Notater fra arrangement på Arendalsuka. ADVARSEL: Dette er liveblogging, masse feil og hull…)

Kostnadssprekk i kjernekraft: Hvordan lykkes med gigaprosjekter?

(Arrangert av Klimavenner for Kjernekraft.) Kjernekraftprosjekter i Vesten har gjentatte ganger endt med store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Hva drev kostnadene opp? Hvor sviktet prosjektstyringen? Hva kan Norge lære av feilene andre har gjort? Og ikke minst: Hvilke prosjekter har gått bedre, og hvilke forutsetninger lå til grunn for at de lyktes?

Med:

• Martin Hjelmeland, Deputy Director, Norwegian Nuclear Association
• Anders Hannevik, SVP Strategic Business Development, Aker Solutions
• Morten Aagaard, Partner, Marstrand
• Andreas Saur Brandtsegg, Business Development Specialist, Pure Logic a part of Norconsult
• Robert Haugen, Direktør forretningsutvikling, AF Gruppen
• Øystein Matre, Konsernsjef, Westcon Group

Hjelmeland: Kjernekraft blir sett på som dyrt, vanskelig og noe som tar lang tid. Det har vært endel eksempler fra Europa på store kostnadssprekker og tidsoverskridelser. Men er kjernekraft implisitt en dyr teknologi? Japan har hatt suksess med har hatt sukksess med ABWR-programmet: Byggetid 4-5 år heller enn 13-18 år. Sverige bygget 12 reaktorer i serie, ble rimelig, totalt 13 år.

Panel (dette var som å høre en barsamtale mellom svært erfarne typer som snakker i korte setninger der alle skjønner hva de andre mener, så dette blir kjappe notater):

Hva er utfordringer i disse prosjektene som dere har erfaring med?

• viktig å få premissene for prosjektene klare tidlig, må ha sentrale forutsetninger
• fastpriskontraktene skar e
• Skal vi ha noe slikt i Norge må vi glemme å ha en tradisjonell totalentreprise, klarer ikke å estimere.
• Et felles problem er at disse designene er one-of-a-kind. I oljen har vi standardisert subsea, og da gikk prisene nedover. En annen ting er reguleringer – når alle land har sine egne regelverk, blir det dyrt fordi vi ikke kan sette opp det samme i flere land. De bør samles om et felles regelverk.
• Andreas: Vi jobber med konseptutvikling i umodne industrier, der sliter man med å jobbe på tvers.
• Det blir kostnadssprekker på commodity-prosjekter også. Man må være robust organisert før man starter – og ikke ha for mange endringer underveis.
• Knepet er å tenke modularisering, Aker sammen med Rolls Royce forsøker å gjøre ting på et verksted, der er timeforbruk og pris 1/3 av on location.
• Læreeffekten av den første er dramatisk og tidlig.
• Kan du starte på 30 megawatt i stedet for 1200, så kommer inntektsstrømmen, dermed reduserer du kapitalkostnadene.
• Modularisering, robotisert produksjon og serieproduksjon er veien å gå, får kostnadene dramatisk ned.
• Kjernekraft har større verdi fordi den er stabil, i motsetning til vindkraft. Kjernekraftverk holder i 50-60 år, vindmøller i 20. Dette taes det ikke hensyn til i kalkylene.
• Et kjennetegn ved prosjekter som mislykkes er at man tror man har et modent prosjekt, men man har ikke det – først og fremst fordi de ulike delene ikke har snakket sammen.
• Hva er alternativene innen kontrakter?
• Alliansemodeller kan tenkes, har noe erfaring med det, og i NOrge er vi ganske gode til å samarbeid hivs vi vil, så det kan fungere.
• Usikker på oalliansemodeller egner seg på de første prosjekter. Fungerer i oljen, men der har vi erfaring. Vi regner på kost uten risiko og profitt, og så bestemmer vi profitt etterpå. Hvis du ikke kjenner disse tallene, går det ikke. Det viktigste med en alliansemodelle er at alle trekkeri samme retning. Dette er store prosjekter – et lite kjernekraftverk er 20-30 milliarder, og da må staten inn med garantier.
• Svært vanskelig å kostnadssette mye, for eksempel lagring av avfall. Litt for lett å skyte ned kjernekraft forid det er så stor sikkerhet. Skal vi få til kjernekraft, må vi gjøre det vanskeligere å torpedere, og da må vi ta ned usikkerhet. Ingen er uenige om at vi trenger mer kraft, men vi må ha et bedre prisbilde.
• Må ha felles regelverk, Norge må ikke ha sitt eget – vi har ikke erfaring.
• Må ha likt i Norden, i alle fall, det kan være en start.
• Må løfte oss fra det første kraftverket – det vet vi at blir dyrt, må kalkulere inn læringseffekten inn i den serien som skal bygges etterpå.
• Norden har felles kultur, sikkerhetsoppfatning, og demokrati, bør kunne kopiere og lære av hverandre.
• Et fundamentalt problem vi har er at dagens strømpris er billigere enn alle fremtidige kilder, og dermed blir det ikke utbygging, og vi er på vei inn i en energikrise. Vi må ikke lage en debatt om hva slags former, for vi kommer til å trenge alle. Havvind har eksportpotensiale som teknologi, for eksempel.
• 50% av all havvind i Europa er det norske rederier som står bak (drift og vedlikehold).
• Løsningen ligger foran oss: Felles nordisk samarbeid. Finland har (dyrekjøpt) erfaring og ferdig regulering, vi kan lære av det. Vi har offshoreverft som trenger arbeid.
• Rolls Royce kan levere produkter, Aker er en prosjektorganisator. Satser internasjonalt fordi det blir ikke gjort noe i Norge.
• Vi har faktisk mye erfaring i Norge, inkludert drift – vi mangler litt, mens debatten går på er at ikke har noe, og det er ikke riktig.
• Vi i Norge har faktisk god kompetanse på teknisk sikkerhet, inkludert hvordan vi forvalter det tekniske lovverket.
• Kanskje vi kan nyansere kravene ut fra hvor i prosjektet ting er, slik man ikke bruker superpumper som koster 8-15 ganger så mye som en vanlig pumpe på ulike steder i prosjektet.

Sluttkommentar: Norge må ta en beslutning, og la ting gå i parallel i stedet for sekvensielt – ellers havner i 2050 i stedet for 2030.