(Notater fra arrangement på Arendalsuka. ADVARSEL: Dette er liveblogging, masse feil og hull…)

Er dette slutten for KI-forskningen i Norge? Kan alt vibes og fikses fra gutterommet?

Det har aldri vært enklere å lage digitale løsninger enn nå. Med generativ kunstig intelligens kan både erfarne utviklere og nybegynnere beskrive en idé med noen enkle setninger og få forslag til kode, funksjoner, design og ferdige prototyper på minutter. Oppgaver som før krevde spesialisert kompetanse og lang utviklingstid, kan nå testes ut raskt og billig. Det senker terskelen for innovasjon, men reiser også et større spørsmål: Hvis det ser så enkelt ut å bygge med KI, trenger vi da fortsatt forskerne, fagmiljøene og utdanningene som kan forstå teknologien i dybden?

Julia Eikeland, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet (forfall)
Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant, Høyre
Heather Broomfield, Fagdirektør, KI Norge
Oskar Solberg, Daglig leder og gründer, Blockmind
Annette Stephansen, Forskningsleder, NORCE
Anne Cathrine Gjerde, Dekan, Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder
Rebekka Borsch (Ordstyrer), Direktør for strategi og samfunnskontakt, NORCE

Er det noen vits med forskning på KI i Norge – alt skjer jo i Kina og USA, klarer vi egentlig å henge med? Har norsk politikk noen sjanse til å henge med på KI-toget?

Annette: 41 ulike tidskrifter med AI i tittelen, som norske forskere får poeng i. Men å måle dette vil si å ligge bak forskningsfronten. Teknologigigantene betaler ikke forskerne for å publisere, men for å forske og utvikle. Selv opplever vi krangling om tilgang til de nyeste språkmodellene og begrensninger i brukskvoter. Du trenger ikke lenger kunne programmere eller engang forstå logikken for å få ut noe – mye mer blankpolert enn forskere får til.

De fleste forskere er direkte motsetninger til teknogründerne – de er ikke utadvendt eller historiefortellere. Men de er opptatt av at ting er riktig – også noen år etter. Vibe-coding er fantastisk, men vi trenger den dype forskningen…

Er det slutten for KI-forskningen i Norge?

Anne Cathrine: Ja vi trenger forskning (opplagt), og verktøyene kan gjøre forskningen mye bedre.

Heather: KI Norge er en enhet i digitaliseringsdirektoratet, skal jobbe for god og kontrollerbar KI i Norge. Regulatorisk sandkasse. Vi har aldri vært mer avhengig av forskning som nå.

Oskar: Eksempel på hva KI brukes til i dag: Kommer fra gründerselskap, del av K2-inkubatoren i Kristiansand. Alle selskapene der bruker AI, enten integrert i tjenesten, eller for å utvikle den. Problemet er at det er få av medlemmene i inkubatoren som har en teknisk bakgrunn. Vibe-koding er et skjellsord, forresten, “agentisk assistert utvikling” er det vi kaller det. Alle bruker det, kommer til en MVP, god nok til å teste, kanskje få inn noen pilotkunder. Så kommer skaleringsproblemet, personvern, og så videre – og da trenger du noen med kompetanse. Og der stopper det for mange?

Hvilken kompetanse er dere ute etter da?

Har ikke vært i kontakt med universitetet eller regulatorer – leter heller etter flinke utviklere med systemforståelse. Hvis du veileder vibe-koderen feil i starten, blir det mange feil når det skal skaleres. Da må du bygge alt fra bunnen, og da trenger du en som kan hjelpe deg å bygge på stein enn sand. [Bra uttrykk!]

Mahmoud: Vi skal opplagt ha KI-forskning i Norge, det handler om suverenitet, kompetanse og mye annet. Interessen for naturvitenskaplige fag er dalende – vi må først få folk til å ville utdanne seg innen dette, og hvordan skal vi tiltrekke oss og beholde folk fra utlandet. Jeg har gått på skole i Iran, en kompis av meg sa at i Norge tror vi at utdanning skal være kos og hygge. Mine barn sitter og regner på ting på videregående som vi gjorde mye tidligere. Det handler om anseelse og forståelse – og lønnsstrukturer – for de som har realfagsutdannelse i Norge. Rekrutteringen trenger gode, robuste fagmiljøer som kan ta imot de vi rekrutterer.

Anne Cathrine: Vi har fått en teknologi som gir oss svar – vi drukner i svar! Men det er veien til svaret som er viktig.

Heather: En ting er få forskere til Norge, men hvordan kan vi sørge for at norske forskere ikke forsvinner ut av landet? Lave forskerlønninger er en kjempeutfordring.

Vi bruker teknologier vi ikke har utviklet selv, hvilke utfordringer gir det?

Oskar: Kommer an på kunden, men i det tidlige stadiet i gründerreisen handler det om å bruke det som fungerer. Utfordringen kommer senere. Men testfasen kan man lage noe på to uker – og hvis man da må begynne på nytt, er ikke det noen krise.

Anne Cathrine: […] “Kunstig intelligens” er et misvisende element, det det egentlig er, er “data- og statistikkdrevne beslutningsmodeller”. Og det gjør historiefortellingen annerledes.

Annette: Det er mulig å jobbe solid med språkmodeller og programming, bruker det i forskningen, og forskerne er vant til å kvalitetssikre ved å bygge moduler og jobbe i små nok situasjoner til at ting er overblikkbart.

Mahmoud: Nasjonalbiblioteket har laget en språkmodell, det er spennende og nødvendig. Folk bruker modellene, men de skjønner jo ikke hvordan dette fungerer.

Hvor mange bruker det, egentlig?

Heather: 7 av 10 i offentlig sektor, 6 av 10 i det private – men mye individuell bruk, ikke integrert i organisasjonen. Gode unntak, som Skatteetaten, enkelte eksempler innenfor helse, men overordnet er dette på individnivå.

Annette: Forskjell på utdanninger – Europeiske doktorgradsstudenter gjør enkeltprosjekter inviduelt, amerikanske jobber i team. Det gjør at prosjekter blir små og søknader vanskelig. Vi må sette forskningen i system i langt større grad.

Europa kommer i skvis mellom USA og Kina – hva kan Norge gjøre der?

Mahmoud: Norge må være med – i Europa gjør alle landene sine egne ting. EU begynner å konsentrere seg mer om seg selv, og Norge står utenfor. Men vi må bidra – og vi kommer ikke unna at vi er en del av Europa.

Anne Cathrine: Vi kan ikke lage verdens største LLM, men vi kan gjøre ting innen helse, for eksempel, og vi må eie dataene – ha datasentre.

Heather: US innovates, China replicates, Europe regulates… Vi bør ikke ha vår egen regulering, må bidra inn i hva EU gjør. KI er en verdensteknologi, trenger en verdensregulering.

Fravær av politisk diskusjon om KI – hvordan skal politikken bli relevant?

Mahmoud: Vi må forstå hva det er før vi kan regulere det. Lovverket vårt er reaktivt – vi har hatt sosiale medier i 20 år og sliter fortsatt med å regulere det. Vi må også regulere slik at vi ikke stopper utvikling. Vi bør kanskje implementere mer EU-reguleringer uten å måtte fornorske så veldig. Og så må vi få folk til å forstå at datasentre ikke er kattevideoer!

Heather: Tror det er et skifte i politikken, KI er i debatten på en helt annet måte. AI summit i India har topp-politikere for eksempel. Det skjer. en hel del. Forslag om en internasjonal AI agency.

Må alle depter og komitteer bli litt KI-enheter?

Mahmoud: Beredskap, for eksempel, er fordelt over mange sektorer, og vi sliter med å få en strategi. Trenger et departement som tar ledelsen, både på satsinger, teknologi og utdanning.