(Notater fra arrangement på Arendalsuka. ADVARSEL: Dette er liveblogging, masse feil og hull…)

På grunn av den geopolitiske situasjonen er temaet digital suverenitet mer aktuelt enn på lenge. Språkmodeller er en helt sentral komponent i KI, og digital suverenitet forutsetter derfor ansvarlige nasjonale eller europeiske modeller, med krav om datakontroll, opphavsrettsbeskyttelse, personvern og transparens. Regjeringen skriver i Plan for Norge at den skal sørge for bruk og videreutvikling av norske språkmodeller i arbeidet med å skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens. Men er det egentlig mulig å utvikle konkurransedyktige språkmodeller i Norge? Hvordan sikrer vi at vi holder tritt med den rivende utviklingen i feltet? Og hva slags økosystem for utvikling og bruk av språkmodeller vil vi ha?

Program
09:00-09:05 Velkommen (Lilja Øvrelid (UiO) og Heri Ramampiaro (NTNU))

• basis språkmodeller i ferd med å bli infrastruktur
• risiko for avhengighet av amerikansk og kinesisk lukket teknologi
• dominans av engelskspråklig treningsdata influerer mindre dominante språk, både på meningsinnhold
• hva skal Norge gjøre i denne situasjonen

09:05-09:15 Statusmelding og anbefalinger fra Språkmodellklynge Norge (Stephan Oepen (UiO))

• Trump stengte tilgang til de mest avanserte modellene
• språkmodeller er blitt kritisk infrastruktur, det finnes ikke noe selskap i Europa som konkurrerer
• men det betyr ikke at norsk bruk må bygges på utenlandsk lukket teknologi
• Språkmodellklynge Norge er et samarbeid mellom UiO, NTNU og Nasjonalbiblioteket
• fragmentert innsats i Norge, ingen av de seks KI-sentrene som ble etablert i fjor har språkmodeller i fokus
• ikke grunnleggende forskning eller utdanning
• ligger bak andre land på regnekraft
• anbefalinger:
  – hurtigarbeidende prosess mot en nasjonal strategi
  – nasjonalt, koordinerende forskningssenter
  – videreutvikle Sigma 2, noe maskiner i Norge, men skalering må skje i samarbeid med andre
  – skape en årlig møteplass for forskere og utviklere for å skape et tettere nordisk samarbeid
  – utvikle rettslige og praktiske rammer for datadeling for trening av storskala data
  – norske forskere må delta aktivt i europeisk forskning (Digital Europe), men 50% må betales selv, og det må finansieres
• Nordic LLM Summit i Oslo 20. november og 1. desember
• Sveits som mulig rollemodell, har en superdatamaskin 24 ggr større enn den i Norge, arbeider for GPU-tilgang, Apertus som fullt åpen modell

09:15-09:45 Panelsamtale:

• Klas Pettersen (moderator; Simula)
• Sigrun Aasland (minister for forskning- og høyere utdanning)
• Åse Wetås (Nasjonalbibliotekar, NB)
• Jussi Karlgren (New Nordics AI, Silo AI)
• Hans Christian Holte (direktør KI Norge)

Aasland: Viktig tema, handler om demokrati og fellesskap og digital suverenitet. Kan ikke lage alt selv, men må ikke være avhengige av enkeltaktører. Må skalere i takt med etterspørselen, få som er i gang med storskala bruk av KI. Vi skal være verdens tryggeste KI-land, der er nasjonale språkmodeller viktige, men også at vi klarer å ta i bruk KI på en etterrettelig måte.

Wetås: Norsk språkmodell sluppet, men det er ikke lett å finne gode folk som har kompetanse på språk, hva gjelder norsk språk og norsk kultur. Trenger god grunnforskning.

Karlgren: Enig i anbefalinger, men industriens rolle er ikke særlig synlig. Har forsket i mange år, vi som forsker gjør det fordi det er morsomt (ikke si det til noen), men nå har resten av verden funnet ut at dette er brukbart til noe. Men skal dette bli noe, må det finnes use cases, og det er ingen som er bedre enn entreprenører til å formulere dette. Men offentlig sektor er også gode til å stille krav. Det som kreves i dag er ikke å bygge språkmodeller, men å forklare hva de skal gjøre – en tydelig kravspesifikasjon. Og da trengs det industri og offentlig sektor.

Det andre som kreves er at man er spesifikk på hvordan man skal vurdere kvaliteten på det som blir bygget – hva er vurderingskriteriene. Vi må også ha de beste tekstene, og her er opphavsretten et problem, og den bør man gjøre noe med. KIs fremtid er mye lenger enn dets historie, det kommer nye bruksområder. Da må vi være rustet for det. Derfor må man se fremover, ikke forsøke å ta igjen det som er nå, men se hva som kommer.

Hvordan må forskernes mindset endres når dette blir geopolitikk?

Karlgren: Vi synes fortsatt det er morsomt. Men vi visste at dette skulle skje, bare ikke når…

Holte: Jussi har en nydelig bro fra modellarbeidet til use case. Vi tenker vi skal artikulere AI – the Norwegian way, og vi har jo noen seire som har blitt lagt merke til internasjonalt, som Borealis.

Hva skal vi gjøre for å få mer suverenitet

Aasland: Handler ikke om å gjøre ting selv, men om å ha mange gode venner. Ki blir viktig i det nordiske arbeidet. Må ta kontroll på hvor vi er sårbare, må bevare et samfunn med høy tillit. Ingen av de seks KI-sentrene er spesifikke på språkmodeller, men Borealis vil bli viktig.

Karlgren: Nordisk samarbeid finnes, men ikke i høy nok grad, kanskje fordi vi ikke har noe felles mål. Det kommer modeller, vi vet ikke hvem som kommer til å bygge den beste norske modellen – men vi bør kunne si noe om hva den modellen skal kunne. Der kan vi samarbeide, vi har ganske lik kultur og krav i de nordiske landene.

Holte: Må jobbe med å få ledere til å forstå hva man kan gjøre, lite felles forståelse, disse miljøene må sørge for at toppledere i offentlighet og næringsliv forstår ressurser og risiko.

Er det mulig å lage basismodeller i Norge?

Wetås: Ja det er det, men vi må være klare på hva kvalitetskriteriene er. Våre modeller er ikke så store, men de er gode på norsk. Må ikke springe etter den neste store modellen hver gang den kommer.

Det nordiske samarbeidet er en gullgruve og en superressurs, og vil støtte opp om målene fra Nordisk ministerråd.

Aasland: Rammen skal være teknologi til det beste samfunnet og ikke teknologi for teknologiens skyld.