Amerikanske produsenter av TV-serier har et uttrykk som heter “jumping the shark“. Uttrykket kommer fra TV-serien “Happy Days”, der en av hovedpersonene, The Fonz, hoppet over en hai med vannski. Uttrykket betegner det øyeblikket et kreativt produkt, TV-serie eller merkevare passerer toppen, slipper opp for friske ideer, og kommer opp med tåpelige og overdrevne stunt i et forsøk på å beholde publikum.

Hva Arendalsuka gjelder, så har den jo eksistert i 14 år, og man kan jo spørre seg om konseptet er like friskt som det var da man startet, inspirert av den svenske Almedalsveckan. Det har ikke væt mangel på kritiske røster: Mimir Kristiansson, i kjent stil, kalte den “en festival for de som ble mobbet på ungsdomsskolen“, som kanskje sier mer om hans forhold til mobbing enn noe annet. En parterapeut mener det er “den store utroskapsuken” med påfølgende ekteskapskriser.

Jeg vet ikke om det er så veldig mange rare stunts her. Det er mulig å få en joggetur med Petter Stordalen klokken svært tidlig i morgen, og jeg skal kanskje på “statistikkfest” med Harald Eia og Erna Solberg i kveld, men om det kvalifiserer som et haihopp er litt uklart for meg. Det mangler riktignok ikke på illsinte innlegg i LinkedIn-feeden om hvor kontrollert det hele er (gjerne med et AI-generert bilde med masse piler og karikaturer) som en forklaring på hvorfor forfatteren ikke skal hit. Men langt de fleste arrangementene er debatter av et eller annet slag, med et spørsmål som tittel.

Et mer reflektert argument jeg har litt sans for, er Terje Hauans innlegg på Ytring, der han sier at Arendalsuka har gått fra å være en debattuke til en kosepratuke, fordi fler og fler arrangementer ikke lenger tillater spørsmål fra salen: “Dialog erstattes av regisserte innlegg fra inviterte deltakere, som i stor grad representerer de samme miljøene, institusjonene og perspektivene.”

Paneldeltakere og arrangører, akkurat som studenter, vil gjerne ha kontroll, ser det ut til.

Så får vi se da, om dette arrangementer er på overtid og trenger fornying (det er i alle fall et langt nok program). Rapport kommer.

PS: Som tidligere rapportert, brukte jeg Claude til å sette sammen et personlig program for meg. Den første dagen hadde den satt opp to arrangementer som ikke finnes, men som definitivt ville vært interessante om de hadde funnet sted.

Jaja.