Noen refleksjoner etter fire dager på demokratifestival…

For en drøy uke siden skrev jeg et innlegg om hvorvidt Arendalsuka har hoppet over haien, eller, med andre ord, er over toppen i popularitet og relevans. Nå er det på tide å gjøre opp litt regnskap etter en uke i båt der nede, så her er noen kjappe tanker:

• Det var positivt å møte en masse mennesker, inkludert de av medlemmene i Comunita som hadde tatt turen – og spesielt hyggelig å ha en båt å møtes på. Gjestehavnen ligger litt avsides i forhold til Pollen og all aktiviteten rundt, men været var bra og det var hyggelig å sitte ute og ha litt rolige samtaler.
• Jeg gikk på en rekke seminarer og tok notater (som er blogginnlegg her). Det er lite (eller faktisk ingen) debatt på disse seminarene, så hvor demokratisk denne festivalen er kan man jo spørre seg. For meg ble det slik at jeg fikk kontakt med en del mennesker som har med KI i Norge å gjøre, men det for meg mest interessante seminaret handlet kjernekraft i Norge, som jeg ikke er så orientert om. Så det man kanskje skal gjøre er å gå på seminarer om ting man ikke har greie på. Da får man i det minste en grei introduksjon til temaet, og en nokså forenklet versjon av de viktigste argumentene.
• Arendalsuka er først og fremst en møteplass, og jeg har møtte mange mennesker og rekruttert et par gjesteforelesere til kurs på BI og UiO, og folk som kan tenkes å være gjester på møter i Comunita. Akkurat dette med å møte folk er den mest fruktbare biten av Arendalsuka – og man treffer faktisk folk hvis man går inn for det.
• Dette var første året Comunita var representert (vi hadde planer i fjor, men de ble forpurret.) Vi har konkludert med at det var verdt det – og neste år skal vi planlegge det hele litt bedre, basert på hva vi har lært i år. Vi skal ha noen innslag selv, enten i Comunita-regi eller hos samarbeidspartnere, og vi skal ha et på forhånd fastsatt sosialt arrangement. Jeg er ikke sikker på om å arrangere en middag er tingen: De som er der nede med jobben, har gjerne et tett program. Men å ha en fast “Happy Hour” på båten der man møtes og utveksler erfaringer er lett å arrangere og verdifullt i seg selv.

Til slutt: En grunn til at i hvert fall jeg kommer til å huske oppholdet, var båtbrannen i gjestehavnen. En eldre mann i en seilbåt kom inn for å lete etter plass. Båten hans tok fyr, han forsøkte å slukke, mens de som var i havnen forsøkte å få ham til å hoppe i havet. Politibåten kom fort og fikk tauet ham ut, og redningsskøyta kom og spylte med vannkanon. Heldigvis hadde han ikke rukket å fortøye, ellers ville det tatt mye lenger tid å få ham unna, og da ville lett hele rekka med båter (inkludert min) gått med, og kanskje også enda større deler av havnen.

Og akkurat der var Arendalsuka litt mer spennende enn jeg hadde regnet med. Takk og pris for at politi- og redningsbåt var rett i nærheten!